torsdag 25. februar 2010

Kambotsja & Bangkok

SABAIDEE!

Solnedgang i Kambotsja, paa vei mot Phnom Penh!


Etter et par fantastiske dager paa 4000 øyer vendte vi nesene vaare mot Kambodsja og Phnom Penh. Martin gledet seg veldig, Hedda var litt mer bekymret, men bekymret hadde vi ingen grunn til aa vaere, for en flottere by har vi ikke sett saa langt paa turen vaar!
Parkannlegg, monumenter, statuer og flotte palasser over alt. Den er ogsaa ca 132 ganger renere enn resten av Kambodsja som er fryktelig stoevete og skittent.

En annen ting Phnom Penh har er kontraster, her har du alt fra kongepalasser med gulltak til mødre med smaa barn som sover paa gata og bruker barna som tiggere/selgere.
Forbudet mot barnearbeid gjelder tydeligvis ikke her!! :(
En annen ting som er veldig annerledes her i Kambodsja er trafikkreglene..
Her kjoerer folk paa begge sider av veien, tuter heller enn aa bremse og den eneste reglen som ser ut til aa gjelde er at personen som styrer en scooter/motorsykkel maa ha paa seg hjelm, selvom han har med seg hele familien, alle uten hjelm!!!


Vi hadde ikke mye vi hadde tenkt aa gjoere i Phnom Penh, men en ting jeg (Martin) har hatt lyst til aa se lenge er Killing Fields og Tuol Sleng museet som tar for seg grusomhetene det Kambodsjanske folket har gjennomgaatt under Rødekhmer regimet eller "Communist Party of Kampuchea", et hyperkommunistisk parti som ville innfoere et kommunistisk levesett ved aa drepte alle med en form for utdannelse.
"This organization is remembered primarily for its policy of social engineering and the genocide this caused. Its attempts at agricultural reform led to widespread famine, while its insistence on absolute self-sufficiency, even in the supply of medicine, led to the deaths of thousands from treatable diseases (such as malaria). Brutal and arbitrary executions and torture carried out by its cadres against perceived subversive elements, or during purges of its own ranks between 1976 and 1978, are considered to have constituted a genocide."

Tuol Sleng museet i Phnom Penh men var tidligere en skole, men da Pol Pot og Rødekhmer regimet (http://en.wikipedia.org/wiki/Khmer_Rouge) tok over makten, gjorde de det om til et sikkerhetsfengsel (Ogsaa kalt S-21) hvor de forhørte og torturerte fanger og holdt dem i varetekt til de ble sendt til Choung Ek (Killing Fields) for henrettelse. Mellom 1975 og 1979 sies det at fengselet har hatt over 17 000 fanger. Alle nye fanger ble fotografert og bildet over viser kun en liten del av fangene som satt der (Det var minst 4 rom med tavler med bilder av tidligere fanger). Fengselet bestaar av 4 hovedbygninger og bildet under viser en av sengene fangene ble torturert paa. Da den Vietnamesiske haeren tok tilbake Phnom Penh i 1979 fant de 14 fanger bundet, drept og forraatnet saa mye at de ikke kunne identifiseres. Disse 14 fangene ble gravlagt i 14 anonyme graver rett utenfor bygningen de ble funnet i..
Det var ogsaa de siste fangene som noensinne satt fengslet paa Tuol Sleng!!!

Etter det sterke intrykket fra Tuol Sleng dro vi videre til Choung Ek (Killing Fields) for om mulig enda sterkere inntrykk. Dette var plassen hvor Rødekhmer utfoerte mesteparten av henrettelsene sine og det er over 80 aapnede massegraver og et ukjent antall graver som ennaa ikke er aapnet! Paa bildet under ser man en del av dem som dumper i bakken!

Paa Killing Fields hadde den Kambodsjanske regjeringen ogsaa bygd en Stupa som inneholder hodeskallene til alle som ble funnet under aapningen av massegravene i 1980.
Det er mer enn 15 etasjer (hver ca 3x3 meter) med hodeskaller sortert etter kjoenn og alder!

Det er blitt gjort en flott jobb her og paa tross av sin grusomme historie er det veldig stille og fredfullt her naa.. Men idet man nesten glemmer hva som har skjedd her faar man en paaminnelse. Bildet under viser "Killing Tree". Det var her man tok livet av barn ved aa holde dem i anklene og slaa dem mot treet!!!

Barna ble henrettet da Rødekhmer var redd for at de skulle vokse opp og foele sinne mot dem og de var redd for at de skulle onske aa ta hevn. Alle var ogsaa barn av folk med utdannelse (eks. Laerere, advokater og politikere).
Det er fortsatt usikkert hvor mange som ble drept under Rødekhmer, men forskere har regnet med at mellom 1,5 til 2,2 millioner mennesker ble henrettet!

En ganske sterk dag det har vaert ganske vanskelig aa fordoeye alle intrykkene fra!

R.I.P.

Her er noen linker med mer informasjon som absolutt er verdt aa lese:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tuol_Sleng_Genocide_Museum
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Killing_Fields


Senere paa kvelden saa vi en av de (forhaapentligvis) siste elefantene i Phnom Penh og spiste paa en resturang som heter Friends. Friends drives av en organisasjon som hjelper tidligere gatebarn inn i resturantbransjen ved aa laere dem baade aa servere og aa lage maten. Anbefales!

Etter to netter i Phnom Penh tok vi en skranglete buss til Siem Reap.

Siem Reap, som vi har vaert i en gang foer er ogsaa en by som overrasket oss.
Da vi var her sist hadde vi hoert mange historier om ran og mye kriminalitet saa vi beveget oss nesten ikke utenfor hotellet, men naa tok vi turen inn til hovedgaten og det var et fantastisk folkeliv med barer, resturanter og markeder.
Men hovedmaalet vaart var en dagstur til Angkor templene som vi ogsaa hadde sett en gang foer. Hedda fikk desverre matforgiftning av en daarlig mango paa vei til SR, saa etter en lang natt med lite sovn, tom mage og ingen energi var det tungt for henne aa tasse rundt i 35 grader aa klare rundt paa gamle tempel ruiner. Saa vi besoekte de flotteste templene raskt og fikk henne tilbake til hotellet for aa komme seg litt foer turen tilbake til Bangkok.

Angkor Wat

Bayon (Angkor Thom)

Inngangen til Angkor Thom, den tidligere byen som paa ett tidspunkt hadde over 1 000 000 inbyggere da London til sammenligning hadde 50 000 inbyggere.

Ta Promh er kanskje det flotteste tempelet vi har sett med gedigene traer som vokser opp gjennom ruinene. Det var en del restaureringsarbeider her, noe som var litt synd, men samtidig er det jo bra at de tar vare paa de gamle ruinene.

Hedda fant et lite vindu hun passet perfekt i!! :)

Etter en ekspresstour paa Angkor tok vi en rolig kveld paa hotellet kun avbrutt av en Indisk middag (Begynner aa bli litt lei av thai mat!!) dro vi neste dag mot Poipet (grensa) og Bangkok hvor vi skulle moete Hedda (kollega av Martin) og Thea.

Grensestasjonen Poipet mellom Thailand og Kambodsja er den stoerste grensekryssingen mellom de to landene og her er det hundrevis av Kambodsjanere som triller varer de har vaert i Thailand og kjoept ved hjelp av noen altfor overfyllte traller!! (En foran som drar, tre bak som dytter!)

Tilbake i Bangkok traff vi Hedda og Thea som kom fra India og er ute paa sin egen jorda rund tur! Heldigvis fikk vi et par dager med dem i Bangkok saa vi rakk en bucket i Kohsan Road og en bowling og spissaamyeduvil Sushi paa MBK!! WOOOHOO! Hyggelig aa moete kjentfolk!




Naa har vi tatt turen videre til Kanchanaburi (blogginnlegg kommer snart!!) og skal snart tilbake til Bangkok foer vi vender nesa mot AMERIKA!

TAKK, KAPJAI LALAI, AWNKUHN og KAPUMKAP for denne gang.
Kommer tilbake med mer snart!

H+M

2 kommentarer:

  1. Du verden så mange opplevelser. Forstår at Killing Fields osv. var tungt å fordøye. Dette må vi ikke glemme! Veldig flotte bilder og skildringer i begge de siste bloggene. Synes nesten jeg er litt på tur jeg også. Klem Mamma - snart helg :-)

    SvarSlett
  2. Det var saaaa hyggelig aa moete dere ogsaa!! Haaper dere koser dere masse videre. I dag er det Full Moon party, haha. Vi er skeptiske :)

    God klem fra hun andre Hedda

    SvarSlett