Kambotsja & Bangkok

SABAIDEE!

Solnedgang i Kambotsja, paa vei mot Phnom Penh!


Etter et par fantastiske dager paa 4000 øyer vendte vi nesene vaare mot Kambodsja og Phnom Penh. Martin gledet seg veldig, Hedda var litt mer bekymret, men bekymret hadde vi ingen grunn til aa vaere, for en flottere by har vi ikke sett saa langt paa turen vaar!
Parkannlegg, monumenter, statuer og flotte palasser over alt. Den er ogsaa ca 132 ganger renere enn resten av Kambodsja som er fryktelig stoevete og skittent.

En annen ting Phnom Penh har er kontraster, her har du alt fra kongepalasser med gulltak til mødre med smaa barn som sover paa gata og bruker barna som tiggere/selgere.
Forbudet mot barnearbeid gjelder tydeligvis ikke her!! :(
En annen ting som er veldig annerledes her i Kambodsja er trafikkreglene..
Her kjoerer folk paa begge sider av veien, tuter heller enn aa bremse og den eneste reglen som ser ut til aa gjelde er at personen som styrer en scooter/motorsykkel maa ha paa seg hjelm, selvom han har med seg hele familien, alle uten hjelm!!!

Vi hadde ikke mye vi hadde tenkt aa gjoere i Phnom Penh, men en ting jeg (Martin) har hatt lyst til aa se lenge er Killing Fields og Tuol Sleng museet som tar for seg grusomhetene det Kambodsjanske folket har gjennomgaatt under Rødekhmer regimet eller "Communist Party of Kampuchea", et hyperkommunistisk parti som ville innfoere et kommunistisk levesett ved aa drepte alle med en form for utdannelse.

"This organization is remembered primarily for its policy of social engineering and the genocide this caused. Its attempts at agricultural reform led to widespread famine, while its insistence on absolute self-sufficiency, even in the supply of medicine, led to the deaths of thousands from treatable diseases (such as malaria). Brutal and arbitrary executions and torture carried out by its cadres against perceived subversive elements, or during purges of its own ranks between 1976 and 1978, are considered to have constituted a genocide."

Tuol Sleng museet i Phnom Penh men var tidligere en skole, men da Pol Pot og Rødekhmer regimet (http://en.wikipedia.org/wiki/Khmer_Rouge) tok over makten, gjorde de det om til et sikkerhetsfengsel (Ogsaa kalt S-21) hvor de forhørte og torturerte fanger og holdt dem i varetekt til de ble sendt til Choung Ek (Killing Fields) for henrettelse. Mellom 1975 og 1979 sies det at fengselet har hatt over 17 000 fanger. Alle nye fanger ble fotografert og bildet over viser kun en liten del av fangene som satt der (Det var minst 4 rom med tavler med bilder av tidligere fanger). Fengselet bestaar av 4 hovedbygninger og bildet under viser en av sengene fangene ble torturert paa. Da den Vietnamesiske haeren tok tilbake Phnom Penh i 1979 fant de 14 fanger bundet, drept og forraatnet saa mye at de ikke kunne identifiseres. Disse 14 fangene ble gravlagt i 14 anonyme graver rett utenfor bygningen de ble funnet i..
Det var ogsaa de siste fangene som noensinne satt fengslet paa Tuol Sleng!!!

Etter det sterke intrykket fra Tuol Sleng dro vi videre til Choung Ek (Killing Fields) for om mulig enda sterkere inntrykk. Dette var plassen hvor Rødekhmer utfoerte mesteparten av henrettelsene sine og det er over 80 aapnede massegraver og et ukjent antall graver som ennaa ikke er aapnet! Paa bildet under ser man en del av dem som dumper i bakken!

Paa Killing Fields hadde den Kambodsjanske regjeringen ogsaa bygd en Stupa som inneholder hodeskallene til alle som ble funnet under aapningen av massegravene i 1980.
Det er mer enn 15 etasjer (hver ca 3x3 meter) med hodeskaller sortert etter kjoenn og alder!

Det er blitt gjort en flott jobb her og paa tross av sin grusomme historie er det veldig stille og fredfullt her naa.. Men idet man nesten glemmer hva som har skjedd her faar man en paaminnelse. Bildet under viser "Killing Tree". Det var her man tok livet av barn ved aa holde dem i anklene og slaa dem mot treet!!!

Barna ble henrettet da Rødekhmer var redd for at de skulle vokse opp og foele sinne mot dem og de var redd for at de skulle onske aa ta hevn. Alle var ogsaa barn av folk med utdannelse (eks. Laerere, advokater og politikere).
Det er fortsatt usikkert hvor mange som ble drept under Rødekhmer, men forskere har regnet med at mellom 1,5 til 2,2 millioner mennesker ble henrettet!

En ganske sterk dag det har vaert ganske vanskelig aa fordoeye alle intrykkene fra!

R.I.P.

Her er noen linker med mer informasjon som absolutt er verdt aa lese:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tuol_Sleng_Genocide_Museum
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Killing_Fields

Senere paa kvelden saa vi en av de (forhaapentligvis) siste elefantene i Phnom Penh og spiste paa en resturang som heter Friends. Friends drives av en organisasjon som hjelper tidligere gatebarn inn i resturantbransjen ved aa laere dem baade aa servere og aa lage maten. Anbefales!

Etter to netter i Phnom Penh tok vi en skranglete buss til Siem Reap.

Siem Reap, som vi har vaert i en gang foer er ogsaa en by som overrasket oss.
Da vi var her sist hadde vi hoert mange historier om ran og mye kriminalitet saa vi beveget oss nesten ikke utenfor hotellet, men naa tok vi turen inn til hovedgaten og det var et fantastisk folkeliv med barer, resturanter og markeder.
Men hovedmaalet vaart var en dagstur til Angkor templene som vi ogsaa hadde sett en gang foer. Hedda fikk desverre matforgiftning av en daarlig mango paa vei til SR, saa etter en lang natt med lite sovn, tom mage og ingen energi var det tungt for henne aa tasse rundt i 35 grader aa klare rundt paa gamle tempel ruiner. Saa vi besoekte de flotteste templene raskt og fikk henne tilbake til hotellet for aa komme seg litt foer turen tilbake til Bangkok.

Angkor Wat

Bayon (Angkor Thom)

Inngangen til Angkor Thom, den tidligere byen som paa ett tidspunkt hadde over 1 000 000 inbyggere da London til sammenligning hadde 50 000 inbyggere.

Ta Promh er kanskje det flotteste tempelet vi har sett med gedigene traer som vokser opp gjennom ruinene. Det var en del restaureringsarbeider her, noe som var litt synd, men samtidig er det jo bra at de tar vare paa de gamle ruinene.

Hedda fant et lite vindu hun passet perfekt i!! :)

Etter en ekspresstour paa Angkor tok vi en rolig kveld paa hotellet kun avbrutt av en Indisk middag (Begynner aa bli litt lei av thai mat!!) dro vi neste dag mot Poipet (grensa) og Bangkok hvor vi skulle moete Hedda (kollega av Martin) og Thea.

Grensestasjonen Poipet mellom Thailand og Kambodsja er den stoerste grensekryssingen mellom de to landene og her er det hundrevis av Kambodsjanere som triller varer de har vaert i Thailand og kjoept ved hjelp av noen altfor overfyllte traller!! (En foran som drar, tre bak som dytter!)

Tilbake i Bangkok traff vi Hedda og Thea som kom fra India og er ute paa sin egen jorda rund tur! Heldigvis fikk vi et par dager med dem i Bangkok saa vi rakk en bucket i Kohsan Road og en bowling og spissaamyeduvil Sushi paa MBK!! WOOOHOO! Hyggelig aa moete kjentfolk!

Naa har vi tatt turen videre til Kanchanaburi (blogginnlegg kommer snart!!) og skal snart tilbake til Bangkok foer vi vender nesa mot AMERIKA!

TAKK, KAPJAI LALAI, AWNKUHN og KAPUMKAP for denne gang.
Kommer tilbake med mer snart!

H+M

Si Pan Don (4000 øyer)

Her er vi igjen.

Etter siste blogg dro vi dagen etter med nattbuss fra Vientiane til Pakse som ligger helt sor i Laos. Vi kom inn i bussen og skjonte fort at det var meningen at det var 2 ihver seng. Saa hvis du dro alene kunne du ende opp i en trang seng med en fremmed Laos mann. Det er vi glad for at vi slapp.

Det var litt skummelt aa ligge overst. Ihvertfall for martin som laa ytterst. Hedda sov som en stein fra bussen dro 20.00 til bussen kom frem i 06.00, og syns turen var meget behagelig. Martin derimot hadde en annen opplevelse. Han hadde problemer med aa sove, for han var redd han skulle falle ut hvis han sovnet. Puten hans var kjempehard og han provde irritert aa slaa den litt mykere. I tillegg hadde han klart aa sole litt vann i fotenden som rant under ryggen hans paa plastikkmadrassen og sengen vaar var den eneste som ikke hadde gardinforrheng. Men da han fikk dele pute med hedda fikk han endelig sovet i en liten time.

Fra Pakse tok vi en buss til en storre buss som ikke funket som dee overfyllte og ga de som ikke fikk sete plastikkstoler som de maatte sitte paa i midtgangen. Vi har laert oss en bra teknikk. Martin tar seg av de store sekkene, mens Hedda loper inn aa kaprer plasser. Funker som bare det. Team work=)
Ja, bussen funket altsaa ikke, men det gjor ingenting i Laos, for der bare plukket de opp en mann med verktoykasse som blir med paa bussturen. Han hoppet ut ett par ganger paa veien og dunket og skrudde litt paa bussen, saa gikk den som bare det og vi kom frem til Si Pan Don og tok en logtailbaat ut til en liten oy heeeelt sor ved grensen til Kambodsja som heter Don Khon.

Vi lurte veldig paa hvordan disse 4000 oyene var. Vi hadde hort myye bra om det, og vi fikk oppleve et av hoydepunktene paa turen saa langt=)

Landskapet er veldig fint. Mekong brer seg over et stort omraade og ettersom det er dry season er elven veeldig lav, saa det kan vaere litt avnskelig for baatene a komme frem overaltl. Men vi suste baade oppover og neddover elvestrok og passerte en mengde vannboffler og kom frem til slutt.

Det var utrolig koslig. Honer, haner og kyllinger loper rundt og alle folkene er veldig blide og avslappede. De 3 dagene vi var der leide vi sykler og sykklet rundt paa oya og krysset den frnskbyggde jernbanebroa over til oya Don Det....

...Saa paa vannfallet og hvor skittne beina vaare var blitt....

...Og dro til stranden nesten helt sor paa oya vaar og tok baat ut for aa se paa de ca 14 delfinene som lever i et omraade rett ved i en stoor kulp mellom Laos og Kambodsja.

Baatmannen vaar (med et navn som er umulig aa huske) <3>

Her ser man at traerne er boyd pga elven naar den er hoyere.

Vi dro ut, og saa delfinene nesten med engang vi kom inn i oraadet hvor de holdt til. vaar mann lurte paa om vi ville ta en ol i Kambodsja, saa det gjordet vi=) og siden det ikke var noen politikontroll der akkuratt da slapp vi aa betale 2 dollar for dagsbesok inn i kambodsja=)

Her er vi i Kambodsja, men det er Laos dere ser til hoyre her=) Baatmannen vaar forsvant en time fordi han skulle kjore aa levere noen penger til en kamerat i Kambodsja, men det gjorde ikke noe, vi ble her og drakk Kambodjansk ol og saa solnedgang og delfiner. Fantastisk=) Og baatmannen vaar kom tilbake.

Fjellene til venstre er Kambodsja og alt til hoyre er Laos. Ser dere ogsaa delfinen midt i vannet?

Saa dro vi tilbake til stranden og Hedda fikk kjore baat=)

Og Baatmannen vaar spurte oss om vi ville bli med han og fiske senere paa kvelden og etterpaa ha BBQ. Vi takket selvfolgelig ja og det ble en fantastisk opplevelse som vi aldri vil glemme.
Vi dro ut med han, faren(Papa) og nevoen hans. Papa, Hedda og Martin satt i baaten og drakk ol og koste oss og saa paa lyktene langt under vann hvor Mannen vaar og nevoen hans dykket med lykter og harpuner. Og det ble en dross av fisk....

....og det ble BBQ, ol og Laos-wiskey. Hedda, Martin, Mannen vaar og nevoen delte 2 store fisk. nam nam.

Saa tok kvelden slutt og mannen vaar tok paa hodelykt, for lyset paa mopeden funket ikke saa lyste han opp veien hjem for oss mens vi sykklet saa godt vi kunne paa landeveiene i morket.

Dagen etter var det opp tidlig og turen gikk til Phnom Penh i Kambodsja..Her er grenseovergangen mellom Laos og Kambodsja.

Nord Laos

Heisann..

Naa er vi tilbake i Vientiane(hovedstaden i Laos) og siden sist vi blogget har vi baade vaert i Luang Prabang og Vang Vieng. Vi foler at tiden flyr, det er alledereer over 3 uker siden vi dro hjemmefra.
Vi tok dagbussen fra Vientiane til Luang Prabang den 6 februar. En ca 9 timer lang busstur. Det ser ikke saa langt ut paa kartet, men det gaar ikke saa fort med disse bussene, selv om vaar bussjaafor suste forbid baade biler, traktorer og mopeder. Vi fikk se mye av landet i Laos. Barn som leker og baerer paa sosken paa ryggen, smaa landsbyer langs veien. Med hus av bambus og jordgulv og plater til taket og Naermere Luang Prabang er det noen utolige fjell og flott natur.

Her har du meg i bussen..(Martin syns det er saa festlig).

Vi bodde paa et hotell med en koslig liten hage og en veeldig sot Laosmann/gutt som jobbet paa hotellet. Veldig koslig sted og vi anbefaler det paa det sterkeste hvis man er forberedt paa aa ligge paa madresser som er hadrere enn gulvet. Vi holdt ut i 3 netter, men har sjekket sengene paa de neste hotellene vi har vaert paa siden da.

Selve Byen Luang Prabang var veldig liten, men utrolig koslig. Det er faktisk mange eldre (spesiellt franskmenn) som kommer med fly hit paa ferie for aa drikke vin og spise paa fine restaurenter. Vi hadde ikke helt forberedt oss paa det, og ble ganske overrasket over aa see opptill flere vinbarer og rellativt hoye priser. Men selv om det var mange fine restauranter syntes vi maten var bedre paa de mange matbodene der baade lokale og turister gaar for aa spise. Og veeldig billig. Helgrillet fisk fra Mekong er suupergodt. Kun 15 000 kip ca 10 kr.

Vi leide sykkler en dag og gikk opp til en tempel som ligger paa en topp midt i byen for aa se paa utsikten over byen og solnedgangen.

Vi blir aldri lei solnedganger=) De er saa flotte og veldig vanskelig aa gjengi i et bilde.

Midt i byen var det kveldsmarked hver kveld. De stenger bare av veien og setter opp hundrevis av telt hvor de selge smykker, vesker, sko, sjal, toffler, wiskey, bilder og mye mye mer..Vi var paa dagstur en av dagene. Forst dro vi paa baattur tiidlig paa morgnen oppover Mekong for aa se paa en grotte full av buddafigurer. Paa veien dro vi innom en wiskey-landsby. Der ble vi mott med 2 shott. Det rev i brystet saa tidlig om morgnen.

Skaal

Da vi kom tilbake fra baatturen ble vi kjort til noen vannfall ca 45 min utenfor byen. Der badet vi og koste oss.

Paa vei tilbake stoppet sjaaforen vaar og ba oss gaa inn i en liten landsby. Utenfor stod det at det var en kommunity based landsbu. Det var en litt ubehagelig opplevelse, for vi fikk ingen annen info om hva det var. De hadde bygget en vei gjennom for turister som gikk gjennom byen. Vi ble mott av hundrevis av unger fra 2-10 aar som hadde laert aa si "bye from mee 5000" og dyttet hekklede armbaand mot deg.

Saa var det hade fantastiske Luang Prabang og hei Vang Vieng.
Vi tok en minibuss dit. Saa godt som det lot seg gjore.. alle maatte donere litt vann til bilen etter en kjempestopp og luktende vekse som rant ut av bilen.. men vi kom frem tilslutt.

Saa ble jeg syk... Jeg vaaknet opp midt paa natta med vond hals, feber og skikkelig haavent oye..jeg saa ikke ut.
Snille kjaresten min dro ut og fikset frokost til oss som vi spiste paa verandaen vaar. Det er ikke saa ille aa vaere syk med en saa flott utsikt fra hotellrommet.

Men dagen ble ikke helt som planlagt. Jeg orket ikke annet enn aa ligge aa sove. Dagen etter overbesviste vi oss om at jeg var saappass frisk til aa dra paaa tubing.. det har hadde vi jo gledet oss sann innmari til og planen var at vi skulle dra dagen etter med 2 kanadere tilbake til Vientiane med kajakker.

Saa vi dro paa tubing...Det er barer nedover som kaster ut tau til deg. Saa kan du velge om du vil bli dratt med inn eller ikke.

Jeg folte meg bedre og bedre... morro med gjorme-vollyball=)


Martin i farta.....

Ja tubing var GOY, men saa ble jeg daarligere.. uff.. Det ble ingen kajakktur paa oss til Vientiane dagen etter. Det ble en slitsom busstur og soving paa hotellrommet paa meg da vi kom frem.

Men jeg orket saavidt aa gaa aa spise middag pa kvelden. Og idag er jeg i toppform.

Konklusjon: Tubingen var verdt det....